Payday Loans
top
geopoliticsnorth_logo

Research Topics

Actors and patterns of cooperation and conflict
Russia, Norway and the High North - Past, Present, Future
The United States in the 21 Century Arctic
Defining an Interest: The European Union and the High North
The Power of Energy
Law of the Sea and Ocean Governance
Climate Change and Environmental Protection
wp8_on

Arctic council meets in Nuuk

12 May: the 7th Arctic Council ministeral meeting took place in Nuuk with signing of an historic agreement on search and rescue in the Arctic. Read expert comments and find relevant links


The meeting was hosted by Danish foreign minister Lene Espersen and Premier of Greenland, Kuupik Kleist, and marked the end of the Danish Charimanship. Foreign ministers of the eight Arctic states met to discuss challenges and opportunities for the Arctic Council in a changing Arctic. 

On the agenda: 

  • Signing of the search and rescue agreement. This is the first legally binding agreement negotiated under the auspices of the Arctic Council. 
  • Signing of the Nuuk declaration. This is the common statement of the work of the Arctic council, outlining the direction for the incoming Swedish chairmanship. 
  • Reports from Arctic council working group, including a report on snow, water, ice and permafrost.
  • Criteria for the role of observer nations and for assessing applicants’ criteria and the time frame for moving forward on the issue

See the final draft agenda here. Sweden will have the chairmanship of the Arctic council for the two next years. 

 

Programme researchers' comments, op-eds and and seminars related to the Nuuk ministerial: 

  • Expert comment by IFS research fellow Ingrid Lundestad, "Hillary Clinton signaliserer amerikansk interesse for Arktis", Fokus USA blog 12 May 2011 (in Norwegian) 
  • Op-ed by UiT professor Alf Håkon Hoel, "Når ministrene møtes", Nordlys 10 May 2011 (in Norwegian) 
  • The CSIS seminar "The road to Nuuk" where Deputy Secretary of State James Steinberg and Admiral Thad Allen, former U.S. commandant of the Coast Guard, spoke about the U.S. Arctic policy agenda ahead of the Nuuk Ministerial meeting in Nuuk. CSIS, Washington DC, 9 May 2011.
  • See also US State department website for the Nuuk meeting
  • Op-ed by the Norwegian Minister of Foreign Affairs, Jonas G Støre, Dagsavisen 12 May 2011 (in Norwegian)

Ministrene i Arktisk Råd på sejltur i Nuuk fjord


Arktisk Råd – spiller det noen rolle? expert comment by Kristine Offerdal, 18 May 2011 (in Norwegian)

For første gang i historien sendte USA sin utenriksminister til et møte i Arktisk Råd. Hillary Clintons deltakelse på det nylig avholdte møtet i Nuuk er et tydelig tegn på den økte internasjonale interessen for Arktis. Fra amerikansk side er det uttalt at man ønsker at Arktisk Råd skal være det viktigste forumet for internasjonale relasjoner i regionen. Interessen for selve Arktisk Råd synes nokså paradoksal når forumet av mange fremstilles som en ineffektiv prateklubb. Kan likevel rådet fremover kunne få mer pondus i reguleringen av ulike aktørers politikk og aktiviteter i regionen? Svaret er ja. Paradoksalt nok ser det ut til at statene selv vil kunne foreslå strengere regulering gjennom rådet, selv på felter der de i utgangspunktet ikke er pådrivere, slik som USA i klimapolitikken.

På få år har Arktis beveget seg fra å være en glemt avkrok til å bli mer synlig i internasjonal politikk. Årsakene er en kombinasjon av klimaendringer, økt tilgjengelighet og økonomiske muligheter, sikkerhet, miljø, tilgang til energiressurser og uavklarte grenser. Spesielt når det gjelder de siste to temaene synes Arktis Råd å være et lite relevant forum. Petroleumsutvinning er nasjonale anliggender, og grensedragning bestemmes i en prosess mellom de aktuelle kyststatene og etter havrettens føringer. Arktisk Råd har liten eller ingen direkte rolle å spille her. Militær sikkerhet skal rådet heller ikke sysle med. Til slutt har forumet i utgangspunktet ingen regulerende myndighet i klimaspørsmål eller andre saksfelt for den saks skyld. Som Alf Håkon Hoel skriver i sin kronikk i Nordlys er det et åpent spørsmål hvorvidt den store mengden kunnskap som rådet har produsert blant annet om klimautfordringene har blitt fulgt opp gjennom politisk handling.

Når det er sagt, Arktisk Råd fungerer som en agendasetter. Saker som adresseres her blir oppfattet som ”riktige”. Det er samarbeid som gjelder. Militær sikkerhet er tabu, og spørsmål knyttet til klimaendringer, bærekraftig utvikling, sikkerhet til sjøs, urfolks rettigheter og levevilkår fyller agendaen. Rådet fungerer også som kunnskapstilbyder. Rapportene om klimaendringer og shipping i Arktis, henholdsvis Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) og Arctic Marine Shipping Assessment (AMSA) er de fremste eksemplene på hvordan rådets arbeid har påvirket de internasjonale diskusjonene innen temaene og selvsagt også de arktiske statenes oppfatninger av sentrale problemstillinger i Arktis.

På et seminar ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington DC opplyste viseutenriksminister James Steinberg at Hillary Clinton ville oppfordre alle arktiske stater til å gjøre nødvendige tiltak på hjemmebane for å møte utfordringer knyttet til kortlivede klimapådrivere som sot og metan, og han tilføyde at USA ville presentere sin egen strategi på feltet. Dette er tilløp til ny og potensielt selvregulerende politikk fra et land som til tider har blitt kritisert for å trenere prosjekter i rådet.

Det interessante spørsmålet er derfor: I sin iver etter å gjøre seg relevante i Arktis, og gitt at Arktisk Råd er definert som hovedsamarbeidsforum i regionen, er det da gode muligheter for at de arktiske statene selv vil fremme forslag som regulerer egen aktivitet til tross for rådets svake mandat? Avtalen om søk og redning som ble undertegnet av ministrene i Nuuk er et skritt i den retning. Hvis arktiske stater som søker innflytelse i regionen i økende grad foreslår regulerende tiltak for å gjøre seg relevante på den internasjonale arena i nord, blir det interessant å følge hvordan fagdepartementer og andre relevante aktører i nasjonale beslutningsprosesser vil forholde seg til akkurat det spørsmålet.


bottom
©2014-2017 Geopolitics in the High North. All rights reserved

 
Norwegian Institute for defence Studies CSIS Fritjof Nansen Institute Stiftung Wissenschaft und Politik University of Tromsø Moscow State Institute of International Relations (University) of the MFA of Russia University of Oslo Institute of general history Norwegian Defence Research Establishment Econ Pöyry
 
  The GeoPolitics in the High North research programme is now terminated, and the programme website will be preserved through 2016, but not updated.
Do you have any questions? Please contact us: info@ifs.mil.no
For more information about current IFS research on the High North, please visit our website: https://forsvaret.no/ifs/en

Made by Rebirth Media
 

bottom