Payday Loans
top
geopoliticsnorth_logo

Research Topics

Actors and patterns of cooperation and conflict
Russia, Norway and the High North - Past, Present, Future
The United States in the 21 Century Arctic
Defining an Interest: The European Union and the High North
The Power of Energy
Law of the Sea and Ocean Governance
Climate Change and Environmental Protection
wp8_on

Law of the sea and ocean governance

 

Havretten - hva skjer?
av Alf Håkon Hoel, Universitetet i Tromsø/Norsk polarinstitutt

Det siste 10-året har sett en betydelig utvikling i havretten.

Havrettsutviklingen har bragt omfattende endringer i kyststatenes favør. Ikke minst var FNs havrettskonferanse 1974-82 og etableringen av 200 mils økonomiske soner viktig. Men utviklingen har ikke stanset med det.

 

Den globale orden for havene

Havretten gir internasjonale kjøreregler for hvordan havene og naturressursene der skal eies og forvaltes. Sentralt står de økonomiske sonene. Disse gir kyststatene suverene rettigheter over naturressursene ut til 200 nautiske mil (370 km). Kyststaten bestemmer slik over hvordan f.eks. fiskeressursene i disse områdene skal forvaltes. 

Havretten angir også regler for hvordan grenser skal trekkes mellom ulike lands havområder og hvordan kontinentalsoklenes utstrekning skal bestemmes. Det er også regler for hvem som har myndighet over hva på det åpne hav utenfor 200 nautiske mil.

 

Utviklingstrekk

Et av de store spørsmålene har vært hvordan en skal komme ulovlig fiske til livs, ikke minst på det åpne hav. Her har det vært en betydelig utvikling, med aksept av mer ambisiøse prinsipper for ressursforvaltningen og etablering av nye organisasjoner og arrangementer.

I 2001 trådte FN-avtalen om fiske på det åpne hav i kraft. Den gir utdypende, globale regler for fiskeriforvaltningen utenfor de økonomiske sonene. Den  inneholder også prinsipper for ressursforvaltning som føre-var tilnærmingen.  Avtalen har gitt støtet til _nye regionale fiskeriorganisasjoner, blant annet utenfor det sørlige Afrika. Den har også medført revitalisering og modernisering av eksisterende organisasjoner. I våre nærområder gjelder dette blant annet Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen.

I regi av FNs matvareorganisasjon FAO er det forhandlet flere avtaler som er viktige for fiskeriforvaltningen. I 2009 kom en avtale om havnestatskontroll som krever at det undersøkes om fangster som landes er tatt på lovlig vis. Tidligere er det vedtatt globale handlingsplaner for bekjempelse av ulovlig fiske, reduksjon av overkapasitet, med mer.

I forhold til kontinentalsoklene og naturressursene der har det også vært en utvikling. Havrettskonvensjonen fra 1982 angir hvordan yttergrensen for kyststatenes jurisdiksjon over soklene skal fastsettes. Etter visse geologiske kriterier kan kyststaten fastsette yttergrenser som går lenger ut enn 200 nautiske mil. Dokumentasjon om slike geologiske forhold skal fremlegges for FNs kontinentalsokkelkommisjon, som så gir anbefalinger om hvor yttergrensene skal gå. Til nå er omlag 50 fremlegg avgitt til kommisjonen, som har gitt ni anbefalinger.

Nok en institusjonell nyvinning er Det internasjonale havrettstribunalet. Dette ble etablert i Hamburg i 1996, og er nå operativt. Tribunalet avsier dommer i saker som angår reglene i havretten. Eksempelvis har Tribunalet nå grensen i Bengalbukta mellom Bangladesh og Myanmar til behandling. Tribunalets virksomhet kommer i tillegg til Den internasjonale domstolen i Haag.

En tredje institusjonell nyetablering er Den internasjonale havbunnsmyndigheten. Denne har ansvaret for mineralressursene på dyphavsbunnen, som er menneskehetens felles arv.

I tillegg har en også fått løpende prosesser for behandling av havrett og -politikk på globalt nivå. FNs Generalforsamling drøfter nå hver høst havspørsmål og vedtar resolusjoner om dette.  I FAO har arbeidet i fiskerikomiteen fått større tyngde. Komiteen er i dag et globalt verksted for utvikling av bedre fiskeriforvaltning.

 

Implikasjoner for Norge

Norge er blandt de landene i verden som har tjent mest på havrettsutviklingen de siste 10-årene. En har fått råderett over store havråder med omfattende naturressurser.

I sum innebærer endringene som er beskrevet over en styrkning av forvaltningsregimet for fiskeressursene. Siden de fleste viktige fiskebestander i Norge er delt med andre land, er en tjent med dette. En har fått strengere prinsipper for ressursforvaltningen. Dernest har det kommet ordninger som gir mer effektiv håndheving av reglene, blant annet gjennom den nevnte havnestatsavtalen. Og en har fått flere nye bilaterale og regionale organisasjoner og arrangementer og en oppgradering av eksisterende slike.

Norge har også nytt godt av arbeidet i FNs kontinentalsokkelkommisjon. Geologisk materiale som viser at den norske kontinentalsokkelen strekker seg utover 200 nautiske mil i tre områder (Norskehavet, Barentshavet og nord for Svalbard) ble fremlagt i 2006. I april 2009 anbefalte sokkelkommisjonen yttergrensene for norsk kontinentalsokkel i disse områdene.

Det er også en rekke andre viktige utviklingstrekk for Norge på dette området det siste ti-året.  Blant annet er territorialfarvannet er utvidet fra fire til tolv nautiske mil (2004). Det er inngått en avtale med  Danmark om en grense mellom Svalbard (2006) og Grønland. Og Norge og Russland inngikk i 2007 en avtale om en grense i Varangerfjordområdet.

 

 


bottom
©2014-2017 Geopolitics in the High North. All rights reserved

 
Norwegian Institute for defence Studies CSIS Fritjof Nansen Institute Stiftung Wissenschaft und Politik University of Tromsø Moscow State Institute of International Relations (University) of the MFA of Russia University of Oslo Institute of general history Norwegian Defence Research Establishment Econ Pöyry
 
  The GeoPolitics in the High North research programme is now terminated, and the programme website will be preserved through 2016, but not updated.
Do you have any questions? Please contact us: info@ifs.mil.no
For more information about current IFS research on the High North, please visit our website: https://forsvaret.no/ifs/en

Made by Rebirth Media
 

bottom